Land Rover

TDV6 og SDV6: EGR, DPF, regenerering, sot og aske forklart

Slik henger EGR, dieselpartikkelfilter og regenerering sammen, og hvorfor riktig diagnose kan spare deg for et unødvendig DPF-bytte

På en TDV6 eller SDV6 jobber EGR-systemet og dieselpartikkelfilteret sammen for å senke utslippene. EGR-ventilen resirkulerer eksos for å dempe NOx, og dieselpartikkelfilteret fanger opp sot fra eksosen. Soten brennes bort under regenerering, mens aske samler seg opp over tid og ikke lar seg brenne bort. Kjører du mange korte turer, rekker ikke filteret å regenerere, og soten hoper seg opp. Når DPF-varselet lyser, ligger årsaken ofte i EGR, en sensor eller kjøremønsteret, ikke nødvendigvis i selve filteret. Derfor lønner riktig diagnose seg før du bytter en dyr DPF.

Kort om TDV6 og SDV6

TDV6 og SDV6 er navnene på det 3,0-liters turbodieselaggregatet med seks sylindere i V som er brukt i mange Land Rover- og Range Rover-modeller, blant annet Discovery og Range Rover Sport, og i beslektede Jaguar-modeller. Motoren er ofte omtalt som AJD-V6. TDV6 og SDV6 deler grunnkonstruksjon, der SDV6 er den mer kraftfulle varianten med høyere effektavstemming. Uansett variant har disse dieselmotorene et utslippssystem med EGR og dieselpartikkelfilter, og det er samspillet mellom disse delene som avgjør hvor godt bilen holder seg frisk over tid. Vil du ha helheten rundt vedlikehold av disse bilene, har vi en egen vedlikeholdsguide for Land Rover og Range Rover.

EGR-ventilen og EGR-kjøleren: hvorfor eksos resirkuleres

EGR står for exhaust gas recirculation, altså resirkulering av eksos. EGR-ventilen leder en andel av eksosen tilbake til innsuget i stedet for å slippe den rett ut. Poenget er å senke dannelsen av NOx, nitrogenoksider, som er en av de mest regulerte utslippstypene fra diesel. Eksosen som føres tilbake, fortrenger litt av oksygenet i forbrenningen og virker samtidig som en varmesluk. Begge deler senker forbrenningstemperaturen, og siden NOx dannes ved høye temperaturer og med rikelig oksygen, blir det dannet mindre NOx.

Fordi eksos er varm, sitter det som regel en EGR-kjøler i systemet. Den kjøler ned den resirkulerte eksosen med motorkjølevæske før den blandes inn i innsuget. Kjøligere eksos senker forbrenningstemperaturen mer effektivt og gjør at systemet kan resirkulere en større andel uten å skape ustabil forbrenning eller unødig termisk belastning. Ulempen er at eksosen fører med seg sot og olje, og over tid kan det legge seg karbonbelegg i EGR-ventil, EGR-kjøler og innsug. Et tilgrodd EGR-system er en vanlig medvirkende årsak til at problemer oppstår lenger bak i systemet.

Dieselpartikkelfilteret (DPF): hva det gjør

Dieselpartikkelfilteret, DPF, sitter i eksossystemet og fanger opp partikler, altså sot, fra eksosen. Filteret er bygd opp av porøse kanalvegger i keramikk der de fine partiklene fanges i veggene i stedet for å slippe ut i lufta. Et fullt fungerende DPF fjerner en svært stor andel av sotpartiklene, og filteret er en forutsetning for at moderne dieselbiler skal klare utslippskravene og bestå kontroll. Er du usikker på hvordan resten av eksosanlegget henger sammen og hva som sjekkes ved kontroll, har vi skrevet mer om eksossystem og EU-kontroll.

Et filter som fanger sot, vil før eller siden fylles opp. Løsningen er ikke at du skal tømme det manuelt, men at bilen med jevne mellomrom renser filteret selv. Denne selvrensingen kalles regenerering.

Regenerering: passiv og aktiv

Regenerering betyr at soten som er samlet opp i filteret, brennes bort. Det skjer på to måter.

Passiv regenerering skjer av seg selv under vanlig kjøring når eksosen er varm nok over tid. Da reagerer soten, som i praksis er karbon, med oksygen og blir til karbondioksid, en gass som passerer rett gjennom filteret. Passiv regenerering skjer typisk ved jevn landeveiskjøring der eksostemperaturen holder seg høy, og du merker den ikke.

Aktiv regenerering settes i gang av bilens styringsenhet når passiv regenerering ikke har vært nok. Da sprøytes det inn ekstra drivstoff slik at eksostemperaturen stiger kraftig, ofte flere hundre grader, og soten brennes bort. Aktiv regenerering krever at bilen kjøres en stund slik at prosessen får fullført. Blir den avbrutt gang på gang, kommer filteret aldri skikkelig i mål.

Sot og aske: den viktige forskjellen

Dette er kanskje det viktigste å forstå for en dieseleier. Sot er brennbart karbon. Det er sot som samles opp mellom regenereringene, og det er sot som brennes bort når filteret regenererer. Så lenge regenereringen fungerer, holdes sotmengden i sjakk.

Aske er noe annet. Aske er en ubrennbar rest, i hovedsak fra additiver i motoroljen og fra metaller, og den kan ikke brennes bort uansett hvor varmt filteret blir. Asken blir liggende igjen i filteret og bygger seg langsomt opp over hele bilens levetid. Til slutt fyller asken opp så mye av filteret at det ikke lenger har plass til å fange sot effektivt. Da må filteret enten rengjøres profesjonelt eller byttes. Kort sagt: regenerering fjerner sot, men ikke aske. Det er derfor et DPF ikke varer evig selv om alt fungerer som det skal, og det er også derfor riktig oljetype og riktige serviceintervaller betyr noe for hvor fort asken bygger seg opp.

Hvorfor mange korte turer tetter DPF-en

Regenerering krever varme og tid. Kjører du hovedsakelig korte turer i by, med kald motor og lav fart, blir sjelden eksosen varm nok lenge nok til passiv regenerering. Bilen prøver da å hjelpe seg med aktiv regenerering, men hvis turen er over før prosessen er ferdig, avbrytes regenereringen. Resultatet er at soten ikke brennes bort, den hoper seg opp, og filteret nærmer seg metning stadig raskere. Til slutt tennes DPF-varselet, og fortsetter kjøremønsteret, kan filteret bli så tett at bilen går i nødprogram med redusert effekt.

Det samme kjøremønsteret er hardt for EGR-systemet, fordi lave temperaturer og mye tomgang gir mer sotavleiring i ventil og innsug. DPF og EGR henger derfor tett sammen, og de svikter ofte i samme retning når bilen bare brukes til korte turer.

Når oljenivået stiger: drivstoffuttynning

Aktiv regenerering fungerer ved at det sprøytes inn ekstra drivstoff for å heve eksostemperaturen. Når regenereringen fullføres som normalt, er dette uproblematisk. Men blir aktive regenereringer avbrutt om og om igjen, for eksempel på korte turer, kan noe av det ekstra drivstoffet ende opp i motoroljen i stedet for å bli brent. Da stiger oljenivået, og oljen fortynnes av diesel. Dette kalles drivstoffuttynning. Fortynnet olje smører dårligere, og et oljenivå som kryper oppover på peilepinnen er et varsel du ikke skal overse. På disse motorene er stigende oljenivå ofte et tegn på nettopp mislykkede regenereringer, og det peker tilbake på kjøremønster eller et underliggende feilforhold.

Symptomer å følge med på

Et DPF- eller EGR-problem gir ofte flere av disse tegnene samtidig:

• DPF-varsel eller partikkelfilter-symbol i instrumentpanelet.
• Motorlampe som tennes, gjerne sammen med lagrede feilkoder.
• Redusert effekt eller nødprogram, der bilen begrenser ytelsen for å beskytte seg selv.
• Dårligere drivstofforbruk enn normalt.
• Mer røyk fra eksosen, ofte mørk eller svart.
• Stigende oljenivå på peilepinnen, som tegn på drivstoffuttynning.

Lyser motorlampen, er det verdt å forstå hva den faktisk forsøker å si. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om motordiagnostikk når motorlampen lyser.

Riktig diagnose før du bytter en dyr DPF

Et DPF er en kostbar komponent, og det er lett å tenke at et DPF-varsel betyr at filteret må byttes. Ofte er det ikke tilfellet. Varselet forteller at filteret er i ferd med å bli mettet, men det sier ikke i seg selv hvorfor. Årsaken ligger like gjerne i et tilgrodd EGR-system, en defekt sensor, en injektor som doserer feil, eller rett og slett et kjøremønster som aldri lar filteret regenerere. Bytter du bare filteret uten å finne den egentlige årsaken, vil det nye filteret ofte gå samme vei.

En god diagnose starter derfor med å lese ut feilkoder og deretter måle hvordan systemet faktisk oppfører seg. Nyttige målinger er sotmengden bilen selv beregner, mottrykket over filteret via trykksensorene inn og ut, og forskjellen mellom hvor mye EGR styringsenheten ber om og hvor mye ventilen faktisk gir. Sammen forteller disse verdiene om problemet ligger i selve filteret, i EGR, i en sensor eller i bruken av bilen. Målet er å reparere riktig del én gang, ikke å gjette.

Kjørevaner som hjelper regenerering

Mye kan du gjøre selv for å holde systemet friskt, uten verktøy:

• Kjør en lengre, jevn tur med litt fart med noen ukers mellomrom, slik at eksosen holder seg varm lenge nok til passiv regenerering.
• Unngå å bygge kjøringen din utelukkende på svært korte turer i by, særlig når motoren er kald.
• La en aktiv regenerering få fullføre. Kjenner du at forbruket plutselig stiger, tomgangen endrer seg eller motoren går litt annerledes, kan en regenerering være i gang. Da hjelper det å fortsette kjøringen en stund fremfor å stoppe med en gang.
• Bruk riktig oljetype og følg serviceintervallene, siden feil olje kan gi raskere askeoppbygging i filteret.
• Ta DPF-varsel og stigende oljenivå på alvor tidlig, mens det fortsatt er et enkelt forhold å utbedre.

Gode kjørevaner løser ikke alt, men de er det billigste og mest effektive vedlikeholdet du kan gi et dieselpartikkelfilter.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på sot og aske i et dieselpartikkelfilter?

Sot er brennbart karbon som fanges i filteret og kan brennes bort til CO2 under regenerering. Aske er en ubrennbar rest, i hovedsak fra additiver i motorolje og metaller, og lar seg ikke brenne bort med varme. Derfor forsvinner soten ved regenerering, mens asken hoper seg opp over tid og til slutt gjør at filteret må rengjøres profesjonelt eller byttes.

Hvorfor tetter DPF-en seg av mange korte turer?

Regenerering krever at eksosen når høy nok temperatur over litt tid. På korte turer, særlig i by og med kald motor, rekker ikke filteret å bli varmt nok, og en aktiv regenerering blir ofte avbrutt før den er ferdig. Da brennes ikke soten bort, den hoper seg opp, og DPF-en tetter seg gradvis.

Hvorfor stiger oljenivået på dieselbilen min?

Under aktiv regenerering sprøytes det inn ekstra drivstoff for å heve eksostemperaturen. Hvis regenereringen ofte avbrytes, for eksempel på korte turer, kan noe uforbrent drivstoff havne i motoroljen og heve oljenivået. Dette kalles drivstoffuttynning, det svekker oljens smøreevne, og et stigende oljenivå bør tas på alvor.

Må jeg alltid bytte DPF når DPF-varselet lyser?

Nei. Et DPF-varsel betyr at filteret er i ferd med å bli mettet, ikke nødvendigvis at selve filteret er defekt. Ofte ligger årsaken i EGR-systemet, en sensor eller et kjøremønster som hindrer regenerering. Riktig diagnose med avlesning av feilkoder og måling av mottrykk og EGR-verdier bør komme før du bytter en dyr komponent.

Hva er forskjellen på passiv og aktiv regenerering?

Passiv regenerering skjer av seg selv når eksosen er varm nok over tid, typisk ved jevn landeveiskjøring, og soten brennes bort uten at du merker det. Aktiv regenerering starter når styringsenheten sprøyter inn ekstra drivstoff for å heve eksostemperaturen slik at soten brenner bort, fordi passiv regenerering ikke har vært tilstrekkelig.

Kilder

• DieselNet: Exhaust Gas Recirculation
• Universal Technical Institute: Diesel Particulate Filters, A Beginner's Guide
• Champion: How to diagnose a DPF regeneration problem
• 4x4 Specialists: Land Rover DPF and EGR faults, why they are often linked
• Gloucester Land Rover: Maintaining your Range Rover's DPF